Siden 1992 har FN hatt klimamøter hvert år med medlemslandene sine. Målet har hele tiden vært å senke drivhusgasser i atmosfæren som er menneskeskapt. I 2015 sa den metrologiske verdensorganisasjonen at jorda har 30. år på rad slått sin egen rekord for mengde utslipp av drivhusgasser i atmosfæren. Så spørsmålet er har vi fått noe ut av klimamøtene? 

Theresa Scavenius har forsket på klimapolitikk og mener selv at FNs årlige møter har hatt lite effekt. Det eneste møtene har bidratt til er å skape oppmerksomhet for klimaproblemet og åpnet fond for å støtte klimaprosjekter, men de avtalene som har blitt lagt frem har ikke gjort noe stor forskjell. Det har vært land som har skrevet under om å gi penger til fondene, men har ikke gjort det likevel. Siden verdens toppledere samles for å komme med løsninger til klimaproblemet så vet vi at det er viktig og noe må gjøres. Men fortsatt er det noe som hindrer oss med å nå FNs klimamål. 

Først og fremst er kommunikasjon en nøkkelfaktor til å endre folks holdninger, men det er snakk om de fem barrierene som hindrer oss med å gjøre det som er best for kloden. Vi vet alvoret, men handlingene våre er det motsatte. Jeg skal ta deg med gjennom de fem psykologiske barrierene som Per Espen Stoknes mener er grunner til at vi fortsetter som før.

Første barriere: distanse

Gjennom kommunikasjon opplever man klimakrisen som noe som er langt borte og på grunn av det så er man innstilt til å tenke at det ikke gjelder oss, men dem. Dagens kommunikasjon handler mye om fremtid og fortid, og geografisk som skaper distanse til det som blir fortalt. Man tenker det er fjernt siden man selv ikke ser klimaendringene rundt seg og at isfjellet smelter og isbjørnen drukner blir for langt unna. Så det er lett for oss å overse og forlate jobben til dem vi tror det gjelder mest.

Andre barriere: dommedag

Vi trekker oss unna budskapet når klimakrisen handler om noe skremmende, tap og gir vonde følelser. Med kommunikasjon via media blir det ofte brukt dommedags effekt – hva som kommer til å skje enn å fortelle om hva man bør gjøre eller hva vi gjør for å løse problemet. Det blir fokuser på frykt og håpløshet når vi daglig leser nye historier om klima og miljø. Det fører til at man unngår og skygger bort temaet.

Tredje barriere: kognitiv dissonans

Dine tanker og kunnskap om klimakrisen motsier dine handlinger. Vi vet hva som er riktig, men fortsatt tar vi feil valg. Det er handlingene som gir effekt og er med på å endre klimakrisen, ikke det vi har forstått. Vi kjører bil og flyr selv om vi vet at det bidrar til global oppvarming.

Fjerde barriere: fornektelse

Vi fornekter fakta om global oppvarming, selv om vi vet at det er riktig. Det er på en måte noe vi bruker for selvforsvar under diskusjoner eller samtaler. Vi mennesker har det vanskelig med å endre handlinger og kan være avhengig av det normale, og derfor nekter vi for å ikke få skyldfølelse.

Femte barriere: vår identitet

Vår identitet sier hvem vi er som person og hvilke verdier som er viktige. Noens identitet står imot det klimaendringene handler om og vil dermed ikke endre sine holdninger. Det kan være på en måte at du ikke klarer å gå ut fra din egen komfortsonen for å hjelpe klima og miljøet. Det kan være på grunn av frykt – hva andre kommer til å tenke om deg eller usikkerhet – at det ikke er nok kunnskap på plass til å endre atferd.

Apple går rundt barrierene

Apple fokuserer på klimakommunikasjon og har selv gjort noen tiltak for å gå rundt barrierene. Som Stoknes sa «Vi må finne en måte å gå rundt barrierene, jeg tror ikke det er mulig å bryte de ned»

Selskapet bruker egen nettside for å fortelle om sin historie og veien til grønn vekst. De viser til at det umulige er mulig med å fokusere på fakta og resultater av arbeidet de har gjennomført, samt holder innholdet positivt og ser bort fra dommedags vinkling. Apple fokuserer på miljøvennlige produkter og resirkulering. Selskapet drives med 100 prosent fornybar energi og oppfordrer andre selskaper til å gjøre det samme. I tillegg gjør de enkle tiltak som å forminske pakningen og tar imot brukte produkter.

– Hasnain

Kilder:

https://forskning.no/handelshoyskolen-bi-klima-partner/5-barrierer-mot-klimatiltak/453056

https://forskning.no/miljopolitikk-klima-politikk/hva-far-vi-ut-av-alle-klimamotene/453857

https://forskning.no/marinbiologi-klima/det-kan-bli-for-mye-dommedag/338268