Oppgaven for dagens blogginnlegg er å ta for seg en plattformtjeneste. Jeg skal forklare hvordan den fungerer og hva den gjør for å senke brukernes transaksjonskostnader. Plattformtjenesten jeg har valgt å skrive om er Spotify som er en svensk tjeneste. 

Hva er en plattformtjeneste?

En digital plattform kan man si er en forretningsmodell og dermed ikke en teknologi. den skaper verdi når tjenesten klarer å gi nytteverdi til brukerne. Blir plattformen nyttig for kunden vil det oppstå eksponentiell vekst der det danner seg et økosystem med brukere som organismer. Brukerne har mulighet til å kommunisere, dele og ta i bruk tjenester eller det immaterielle. Gjennom en plattformtjeneste blir det samlet inn data som blir brukt for egen fordel, solgt til bedrifter for markedsføring eller brukt til personlig tilpasset innhold. Verdens mest verdifulle selskaper som Facebook, Amazon, Netflix og Google opererer innenfor digitale plattformer og er derfor viktig å forstå hva en plattform er. 

Spotify

Spotify er en musikkstrømmetjeneste som ble etablert i 2008 av Daniel Ek og Martin Lorentzon. I 2019 hadde tjenesten fått 100 millioner brukere som betalte for abonnementet og steg seg raskt til 144 millioner i 2020. Tar man med gratisversjonen vil Spotify ha over 320 millioner aktive brukere i år 2020. Strømmetjenesten er en av de største og tilbyr musikk, podcast og lydbøker.

Digitaliseringen har gjort at vi kan lytte til musikk på en helt ny måte. Før det måtte vi høre på musikk fra LP-plate, så kom kassettene og i senere tid CD-platen. P2P nettverk gjorde det mulig å laste ned filer fra datamaskinen, der Napster ble opprettet. Napster var et fildelingsprogram som kom i 1999 og ble brukt av mange til å laste ned og distribuere ulovlig musikk, som var opphavsrettsbeskyttet. Det ødela for artistene og plateselskapene som tjente av å selge CD-er. Imens musikkindustrien var opptatt med å beskytte den tradisjonelle måten å selge musikk på, så Spotify muligheten til å lage en bedre og mer attraktiv tjeneste der brukere er villig til å betale for å høre og dele musikk. 

Hvordan fungerer Spotify? 

For å komme i gang med Spotify må man opprette en bruker. Spotify tilbyr fem forskjellige kontoer til sine forbrukere: Free: er gratis tjenesten med reklame. Man kan ikke lytte til musikk fra mobilen og har noen begrensninger. Individual: er konto uten ads og med offline kan man høre på musikk overalt. Duo: er to premium kontoer for par som bor sammen. Family: er familievennlig konto med seks brukere, og kan blokkere musikk. Student: er for studenter og har samme innhold som individual, men bare billigere. 

Med innlogging har Spotify gjort det tilgjengelig med å registrere gjennom andre plattformer som Apple, Facebook og Google. Som Arne sa er det økosystemer av en plattform som henger sammen med andre plattformer, der de samarbeider og legger til digitale ressurser. Bruker man en av de andre plattformene til å logge inn på Spotify vil de også få tilgang til brukerens data.

Når man har fått tilgang til tjenesten kan man søke etter artister, sanger, album, spillelister og podcaster. Man kan lagre sanger inn på egen spilleliste, dele spillelisten med venner og kan følge andres musikkliste. Under søkefeltet har Spotify egen ordnet innholdsforsalg med de mest populære sjangerne man lytter til og andre sjangere man kan utforske. Trykker man inn på en av sjangerne får man opp topp spillelistene fra plattformen innenfor temaet. Tjenesten hjelper med å finne anbefalt musikk ved bruk av algoritmer. Man får også oversikt over planlagte konserter i forskjellige byer, der Ticketmaster er direkte koblet til plattformen.

Transaksjonskostnader

Transaksjonskostnader kan man knytte til hele kjøpsprosessen. Det er ressurser vi benytter oss av før man gjør det faktiske kjøpet. I dag har vi flere valgmuligheter og på grunn av internett har det blitt lettere å undersøke hver enkelt vare uten å ha direkte kontakt med selgeren. Arne gikk gjennom seks typer transaksjonskostnader, der jeg skal se hva Spotify gjør for å redusere brukernes transaksjonskostnader.

Søkekostnad: går ut på å finne raskest mulig det man leter etter. Spotify er som et musikkbibliotek der man finner med engang det man vil lytte til. Er det en sang man leter etter holder det med å taste inn de første bokstavene før søkemotoren kommer med de mest relevante alternativene til tittelen. Jo mer streams sangen har, jo mer raskere vil det være å finne låten. Spotify har også gått sammen med tjenesten Shazam som gjør det enda enklere å finne sanger man liker, men kan ikke navnet på. 

Informasjonskostnad: dreier seg om å finne best mulig og troverdig informasjon til produktet. Forbrukerne har stor tillit til Spotify og avtaler med store plateselskaper. Går man inn på show credits finner man alt nødvendig informasjon om sangen som artist, låtskriver og produsent. I noen av de mest kjente sangene spesielt hiphopmusikken får man gjennom Genius også informasjon og betydningen bak teksten.

Forhandlingskostnad: oppstår når en skal forhandle om vilkårene for leveransen, slik som pris, leveransetidspunkt, tilleggstjenester etc. (Krokan 2019, 76). Spotify holder seg til sine faste priser, der de tilbyr en gratis versjon og fire ulike abonnementer kunden kan velge mellom etter hva som er rimelig. I tillegg har de barriere på studentabonnementet slik at ingen andre segmenter skal utnytte tilbudet.

Beslutningskostnad: er når man har sett gjennom alle alternative tjenestene og skal ta et valg. Spotify har gjort det enkelt for kunden å ta et valg før de betaler for tjenesten. Man kan gå inn på gratis versjonen og utforske hvordan plattformen ser ut, eller kan man ta en måned gratis prøvetid på en av de andre abonnementene før man tar den virkelige beslutningen.

Evalueringskostnad: går ut på å sjekke om det man har kjøpt stemmer med informasjonen som er oppgitt på pakningen eller nettsiden. Spotify er veldig konkrete med å kommunisere fordelene med de ulike abonnementene. Samtidig er intensjonen til kunden først og fremst å se om det går an å lagre, dele og høre på musikken. Er de funksjonene i orden pleier kunden som oftest å være fornøyd. Det er viktig for Spotify å levere etter kundens forventninger når det finnes andre streamingtjenester som Tidal og Apple Music som forbrukerne kan bytte til. 

Tvangskostnad: kan oppstå når kunden er uenig eller misfornøyd med produktet eller tjenesten. Siden man kan prøve tjenesten før kjøp vil jeg si at Spotify har redusert tvangskostnadene. Men hvis kunden ikke vil bruke Spotify lenger, kan man si opp abonnementet når som helst.

Det er ingen tvil om at Spotify har endret musikkindustrien og gjort det mulig for artister å være mer selvstendige. Med å ha rask tilgang til musikk har det blitt til en hverdagslig underholdning, der man kan lytte når som helt og hvor som helst. Det har redusert transaksjonskostnadene og ført til at færre personer nedlaster ulovlig musikk. Jeg personlig er veldig fornøyd med tjenesten og er en brukervennlig plattform. Det beste av alt som er en opplevelse å få med, er når Spotify i slutten av året lager en personifisert Wrapped story som viser dine årets mest spilte sanger, topp fem hørte artister, mest hørte sjangere og blant annet hvor mye tid man har brukt til å lytte på musikk gjennom året.

– Hasnain Hussain

Kilder:

https://snl.no/Spotify

https://www.spotify.com/no/

https://no.l3xa.com/simple-questions-what-is-p2p

Krokan, Arne. 2019. Nettverksøkonomi – digitale tjenester og sosiale mediers økonomi. Oslo. Cappelen Damm Akademisk

Digital plattform