
Butikker med teknologi

I Dagens blogginnlegg skal jeg ta for meg en av teknologiene Arne gikk gjennom fra forelesningen torsdag 14. januar. Der han snakket om Amazon Go som er en delvis automatisert matbutikk. Siden 2020 har 27 sånne butikker åpnet i USA og blir omtalt som en revolusjonær virksomhet. Butikken har ikke kasser, man slipper kø, varene blir skannet av seg selv og betalingen blir gjort automatisk der kvitteringen blir sendt til Amazon Go appen.
Så hvordan klarer butikken å fungere på denne måten. Amazon Go kaller selv teknologien for “just walk out technology”. Med velutviklet kunstig intelligens bestående av maskinlæring, algoritmer og sensorfunksjoner klarer kameraet å gjenkjenne varer som kunden plukker eller legger tilbake. Sensorene sender data som blir samlet videre til mobil-appen, der du som kunde kan se hva som blir registrert inn på handlelista.
Kommer norske butikker til å ha en sånn teknologi?
Matbutikkene i Norge har ikke enda en sånn teknologi i bruk, men det er noe jeg kan tenke meg kommer til å skje. Både Coop og NorgesGruppen fokuserer mer på digitalisering og selvbetjening. Vi ser at de siste årene har butikkene satset på selvbetjente kasser. Spesielt Coop som har utviklet ShopExpress som er en smart måte å handle på. Du bruker mobilen til å skanne varene imens du plukker, så krysser du alt ut på handlelista, får sluttkoden som du skanner på selvbetjente kassen og til slutt betaler med Coopay gjennom app. Det som er likt med ShopExpress tjenesten og Amazon teknologien, men fortsatt to forskjellige måter å gjøre det på er at varene blir skannet samtidig som de blir plukket. Så det kan være mulig at vi får “Amazonbutikker” i Norge.
Coop har selv testet en teknologiske løsninger for å automatisere arbeidet, som kanskje kan bli tatt i bruk. De hadde en rydderobot på prøvekontrakt som kunne gå rundt i butikken å sjekke om prisene på produktet stemmer, om det er varer i hyllene og at butikken er ryddig. Så vi kan se for oss at dagligvarebutikkene i Norge blir mer automatiserte i fremtiden.
Norge ligger heller ikke så bak dagens teknologi der Tine og DNB har samarbeidet med et lite selskap fra Finland for å komme med Blunk, som er en tjeneste der man betaler med ansiktsskanning. Foreløpig har Tine testet det ut i caféen Heimatt der teknologien er på plass, men det som er krevende er å få den ut til butikkene. Så vi kan se at det er fult mulig at norske butikker vil endre seg over tid.
Amazon Go konseptet ble forsket lenge av et team innenfor bedriften, der i 2015 ble arbeidet vist frem til Jeff Bezos som er eieren av selskapet. På grunn av problemer med teknologien åpnet Amazon Go ikke før i 2018. Det er en veldig avansert teknologi som kan være vanskelig eller ta mange år før andre bedrifter klarer å etablere den selv. Siden Amazon tilbyr teknologien til andre butikker som er interessert er det vanskelig å si hvor lang tid det vil ta til konseptet er spredt rundt i verden.
Hva er konsekvensene av en sånn teknologi?
Med kunstig intelligens så vet vi at teknologien vil ta over mange arbeidsoppgaver der noen yrker ikke lenger vil eksistere. Om rundt 40 prosent av norske jobber står i fare for å bli automatisert i følge organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). Mckinsey & Campany mener selv at 140 000 jobber innen varehandelsektoren er borte under ti år. Så noen jobber vil forsvinne, men det oppstår også nye jobber når man går gjennom en sånn endring. Det skremmende er for de som ikke har den utdanningen eller kompetansen som trengs for å gjennomføre de nye jobbene. Det vil bli arbeidsledighet og mange vil slite med å få nye jobber som passer for dem. Samtidig vil lokale små bedrifter ha en utfordring med å følge teknologien og vil nesten være umulig å dekke kostnadene for å ta i bruk kunstig intelligens.
Men det er ikke bare negative sider med kunstig intelligens. Dagligvarebutikkene vil være mer effektive der maskinene vil klare å vite hvor mange varer det er på lagret og hvor mange varer det trengs for dagen. I tillegg vil maskinene lærer seg å sende bestilling når lageret begynner å bli tomt. Det kan også være fult mulig at leverandører har tilgang til de dataene, der de kan se når de bør sende neste bestilling. Bedriftene sparer arbeidskapasitet og kan fokusere mer på arbeid som foregår bak kulissene. Med kunstig intelligens kan butikkene også være døgnåpne.
Hva har denne teknologien å si for digital markedsføring?
Med denne teknologien vil butikkene som driver med digital markedsføring ha enormt mye data av hver enkelt kunde som handler der. Alt av bevegelser og handlinger blir tatt opp som kan analyseres og bli brukt som markedsføring mot kunden. Eks. vil butikkene klare å forstå hvilket produkt kunden liker veldig godt og faktorene bak hvorfor kunden la tilbake produktet. Det kan igjen bli brukt for å gi en mer skreddersydd reklame og tilbud til kundene.
– Hasnain Hussain
Kilder:
https://e24.no/naeringsliv/i/XgJg67/coop-tester-ny-ryddegutt-robot
Tine testet ansiktsbetaling
https://studenttorget.no/index.php?show=6512&expand=3796,3931,6512&artikkelid=20171